Hong Kongs markedsliberalistiske økonomi
Hong Kong har en av verdens minst regulerte økonomier, er verdens tiende største handelsenhet og det ellevte største banksentrum. Den monetære politikken tar sikte på å holde valutaen stabil. I videoen nedenfor forklarer Nobelprisvinner i Økonomi, og 1900-tallets kanskje mest betydningsfulle økonom, Milton Friedman, Hong Kongs økonomi og det frie markedet. Videoklippet er fra 1970-tallet, men videoen er like aktuell i dag.
På 1950-tallet begynte en intensiv industrialisering i Hong Kong. Stor tilgang på billig arbeidskraft og flyktininger fra Kina, gjorde at lønnsnivået var lavt sammenlignet med Vesten. Byen har lenge hatt en betydelig produksjon arbeidsintensive produkter som klær, klokker, elektronikk og leker. På grunn av stigende lønnsnivå og Hong Kongs økende velstand, har mye av denne produksjonen siden 1990-tallet blitt flyttet til Guangdong-provinsen, selv om produktutviklingen og administrasjonen stort sett har forblitt i Hong Kong.
Turisme er en svært viktig næring. Både den spektakulære havnen, shoppingmulighetene og den særegne britisk-kinesiske atmosfæren lokker mange besøkende til byen. Først og fremst er den internasjonale handelen drivkraften i byens økonomi. Hong Kong er svært avhengig av den internasjonale handelen som betjenes av det enorme havneområdet. Det finnes nesten ikke noe landbruk her da denne sektoren utgjør under 0,1 % av bruttoinntekten. Det lille som er av landbruk led dessuten sterkt under utbruddet av fugleinfluensa på 1990-tallet. Fiskeriene har en større betydning, men utgjør like fullt en forsvinnende liten andel av bruttoinntektene.
Betydningen av Hong Kong i internasjonal handel reflekteres også av at byen i 2005 hadde 197 konsulater og generalkonsulater. Det er mer enn i noen annen av verdens byer.
I dag har kjeledressen i Hong Kong blitt byttet ut med dress og slips.